Hvorfor ha lærling?

Lærebedriftene gir ungdommer og voksne mulighet til å fullføre en fagutdannelse, og ivaretar dermed en svært viktig samfunnsoppgave. Alle som arbeider i en lærebedrift, kan være stolt av det. For å gi lærebedriftene en mulighet til å synliggjøre at de tar samfunnsansvar, har vi etablert en merkeordning for godkjente lærebedrifter som har minst en lærling i staben. Vi har også gjennomført kampanjer for å få forbrukere til å velge lærebedrifter når de skal handle noe. Som godkjent lærebedrift med minst en løpende lærekontrakt får dere anledning til å bruke merket i markedsføringen av bedriften, og det blir lettere for forbrukere å finne frem til bedriften deres.

Når dere tilbyr læreplass til ungdommer, får dere «digitale innfødte» inn i bedriften. Den digitale kompetansen ungdommene besitter er i dag etterspurt i de aller fleste bedrifter.

Mange voksne ansatte i lærebedrifter sier også at de setter pris på energien og entusiasmen som ungdommene bringer med seg.

Lærlinger har krav på oppfølging fra en faglig leder og en eller flere instruktører i læretiden. Å være faglig leder eller instruktør er en viktig oppgave. Ved å lære opp andre, utvikler man også sin egen kompetanse. Når dere tar inn lærlinger i bedriften, etablerer dere samtidig to nye roller – faglig ledere og instruktør. Rollene kan være attraktive for erfarne fagarbeidere som ønsker seg nye utfordringer og har lyst til å prøve seg på nye oppgaver. En slik mulighet kan virke motiverende.

Godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvem de skal ta inn som lærling. Læretiden varer vanligvis i to år, og i løpet av disse to årene vil dere rekke å bli godt kjent med lærlingene dere har valgt ut. Samtidig er dere ikke forpliktet til å ansette lærlingen etter fullført læretid. Mange lærebedrifter velger imidlertid å tilby lærlingen jobb fordi de da kan rekruttere en medarbeider som kjenner virksomheten og har vist sin dyktighet gjennom læretiden.

Læretiden etter “hovedmodellen” er to år i bedrift, der det ene året defineres som et opplæringsår og det andre som et verdiskapingsår. I verdiskapingstiden skal lærlingen delta i virksomheten på lik linje med andre arbeidstakere og altså bidra til verdiskaping. I praksis betyr dette at lærlingen i starten av læretiden får mer opplæring og trening enn mot slutten. Verdiskapingsdelen trappes gradvis opp, og på slutten av læretiden deltar lærlingen betraktelig i produksjonen.

Lønnen til lærlinger varierer fra fag til fag. Utgangspunktet er at lærlingen som følger hovedmodellen skal tjene en årslønn til sammen i løpet av læretiden på to år. Lønnen er lavere i starten av læretiden enn på slutten, noe som er rimelig ettersom lærlingen vil bidra mer til bedriftens inntjening jo mer erfaring han eller hun får.

Lærebedrifter mottar et tilskudd til å dekke kostnader til opplæring for hver lærling de tar inn. Størrelsen på lærlingtilskuddet fastsettes av Kunnskapsdepartementet, og endres vanligvis hvert år. Se oversikt over gjeldende satser